ELISE EMBLA

DEN SATANS KVINNEN

Hvem er denne kvinnen
i motstandskampen
som ikke tier i forsamlingen
slik Bibelen har lært oss
de siste
hundre år

Hvem er denne kvinnen
i motstandskampen
som hever stemmen
så upassende
som inviterer seg selv
til møtene
som går foran
uten at vi har bedt henne

Hvem er denne kvinnen
som tror hun kan være viktig
sammen med mennene
så mistenkelig
er hun h**e eller Madonna
la oss tro det verste
For kvinne, kjenn din plass
og vi skal la deg få vite
at du ikke kan være noe mer
enn et sexobjekt

Hvem er denne kvinnen
de siste
hundre år
som ble forbigått da hun ikke
spredte bena da hun skulle
som var for evnerik til å bli likt
på skolen
for talentfull til å være ønsket
på arbeidsplassen
Hvem er denne kvinnen
med hjerte så tungt som bly
som gråter seg i søvn

Hvem er denne kvinnen
i motstandskampen
som tør der vi andre tier
som bryter motstandere ned i søla
mens vi andre
filer våre negler
og gnisser våre tenner

Denne kvinnen
er vår heltinne
Denne kvinnen
er vårt håp
Denne kvinnen
er alt vi kan drømme om
der hun holder fakkelen løftet
mens hun viser vei
ut av skyggelandet
og lyser så klart
at trollene sprekker og
blir til stein

- Elise Embla Scheele, forfatter

Foto: Vilde Dalen Andresen (justert av undertegnede)

170 år var gått siden henrettelsene da jeg deltok på en vandring opp til Galgeberget. Der møtte jeg noen som ville fortelle sin historie. Les diktet med et sterkt budskap til etterslektene👇

Til minne om de dømte etter Kautokeino-opprøret [i][i][b] Áslat[/b][/i] [i]Hele mitt liv[/i] [i]flimrer forbi[/i] [i]År for år[/i] [i]for hvert et skritt[/i] [i]Halslenken[/i] [i]tynger meg ikke lenger[/i] [i]for jeg går...