Profetisk Innsikt

Guds ord sier at vi skal være brennende i ånden. Men hva innebærer egentlig dette?

Det er lett å tenke på unge ivrige mennesker.
Eller på de som tar kallet og satser livet på det.

Men det å være brennende stikker mye dypere enn det. For ungdommelig iver har lett for å gå over. Og ikke alle kan reise ut som misjonærer.

Å være brennende er faktisk en livsnødvendighet for oss som kristne.
Uten åndens ild klarer vi ikke å bli stående. Særlig ikke i slike tider som vi lever i nå.

Så hva er egentlig ild?
Jeg skal først nevne noen misforståelser.

Det er ikke at du blir fanatisk.
Det handler ikke om å bli ensporet og rigid.
Det handler ikke om å brenne av masse sjelisk energi.
Det handler ikke om å henge seg opp i regler.
Det handler ikke om å neglisjere familien for å delta i aktiviteter.

Jeg kan nevne mye mer. Men hovedpoenget er at det handler ikke om å brenne seg ut eller bli hard.

Sjelelig ild vil slukne. Og Gud etterspør ikke sjelelig ild. Den ilden vi skal ha er den hellige Ånds ild. Og den gjør oss ikke utbrente.

Den hellige Ånds ild tennes i oss den dagen vi tar imot Jesus som herre og frelser.
Og vi trenger å søke Åndens berøring så ilden blusser opp.

Dette handler ikke om prestasjon. Det handler om overgivelse. Det handler om å helt og fullt gi hjertet over i Guds gode hender.

Det handler om å gi den hellige Ånd rom i livet ditt. Gjennom å dyrke fellesskap med Ånden gir du gode vilkår for ilden.

Bibellesning og bønn skal ikke være gjort som prestasjon, men som et fellesskap med den levende Guden.

Har du et ekte hjertefelleskap med Herren, så vil mange ting i livet ditt falle på plass.
Du verdsetter Gud så høyt at du ikke vil synde. For fellesskapet med Gud er så mye viktigere.

Når fellesskap med Gud blir den viktigste prioriteringen faller mange ting på plass.
Du får del i hans kjærlighet til menneskene rundt deg. Og da blir det balanse så du tar vare på de rundt deg.

Ekte fellesskap med Gud gir deg også rom til hvile. Den ekte ilden fra Gud gjør deg ikke utbrent. Men den holder deg varm.

Og denne kjærligheten vil være livsnødvendig for å bli stående i denne tiden.
For i resten av verden blir kjærligheten kald.

Det handler ikke om prestasjon. Det handler om å vandre med Gud og verdsette hans nærhet. For har du fått smaken på dette livet blir det så verdifullt for deg at ingenting kan konkurrere med det.

På den ytterste dagen skal ikke Jesus spørre oss om hva vi har prestert. Han spør om vi kjenner ham. Om vi har hjertefelleskap med ham.

Og det er det aller viktigste vi kan ha.

1 tessalonikerne 5.18

Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

Vi har vel alle hør dette skriftstedet.
Og i noen oversettelser går det enda lenger.
Der står det takk Gud for alle ting.

Hvordan i all verden skal vi klare det?
Verden kan være et veldig vanskelig sten noen ganger.

Skal vi bare bite tennene sammen og presse fram en takk mens alt inni deg protesterer?
Er Gud virkelig sånn?

Mange har forkynt dette. Og mange har blitt såret og bitre av det.

Og det skal ikke være sånn. For det er ikke det verset sier.

Hele bibelen skal leses i sammenheng.
Og jammen finnes det både klagesalmer og en bok som heter klagesangene.

Så det er tydelig at det er plass til å gi uttrykk for vanskelige følelser.

Bibelen er også tydelig på hvem Gud er.
Og det er der vi finner svaret.
Gud er trofast. Og Gud er håpets Gud.
Vi trenger bare å holde fast på at Gud er en god Gud.

For takknemlighet fungerer ikke uten håp.
Et håpom at vår situasjon er sett og forstått av Gud. At det er Gud som er vår rettferdighet.
At det er han som er lyset når alt annet er mørkt.

Og bibelen sier at alt tjener til det gode for den som elsker Gud.
Det står ikke at alt som hender er godt. Denne verdens gud er djevelen. Og fra han kommer det ikke noe godt.

Men når vi vender blikket mot Gud og taķker for at Gud er god og allmektig. Slipper Gud helt og fullt inn i situasjonen. Da mister mørket styringen over tankene dine.

Utenpå er det kanskje ikke annerledes med en gang. Men Gud vil gi deg ledelse og styrke til å komme gjennom det.

Og Guds fred som overgår all forstand skal bevare ditt hjerte og dine tanker i Kristus Jesus.
Og å bli bevart i troen er det mest verdifulle vi kan få.

Galaterne 3.10
Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det.

Det er en tankegang som til alle tider har sneket seg inn blant oss kristne at jo mer helhjertet du er, jo flere regler passer du på å holde.

Det kan se veldig riktig ut på utsiden.
Du følger jo alle de riktige reglene om å ikke stjele, lyve og så videre.

Problemet er da heller ikke at du velger å snakke sant og være ærlig og redelig.
Problemet er tankegangen bak de valgene du tar.

For bibelen er klar på at frelsen kommer ikke gjennom egne gjerninger, men gjennom et levende hjerteforhold med den levende Guden.

Den eneste veien til frelse er gjennom korset.
Gjennom han som er veien sannheten og livet.

Så høres det dramatisk ut at den som holder seg til lovgjerninger er forbannet.
Men det er faktisk sånn det fungerer.
Da Jesus døde og stod opp igjen, så hadde han oppfylt hele loven.

Så om vi prøver oss på lovgjerninger på egen hånd, så sier vi egentlig at vi kan klare frelsen selv.

Og om vi tenker at dette klarer vi selv, så er tankene våre stolte. Og Gud står den stolte imot.

Den eneste virkelige veien som fører fram er å ha et levende hjerteforhold til Jesus.
Vandre med han i Åndens ledelse.

Når vi er ett med Jesus på den måten, så blir vi som de kloke jomfruene som hadde olje både på lampa og i kanne ved siden av.

Jeg tenker at lampe og kanne her er et bilde på to sider av frelsen.

Lampa er at du har sett lyset. Du har bekjent han som frelser. Men olje på kanna innebærer at han også er herre i livet ditt. Begge disse tingene må skikkelig på plass om det skal gå bra med deg.

Da nytter det ikke å grave seg ned i en masse regler. Regelstyrte mennesker ender opp med harde hjerter, og de ender opp med å skade andre.

Kjærligheten blir kald. Enten for hard, eller altfor ettergivende.

Å vandre med Herren er en fantastisk måte å leve på. Det er alltid noe nytt, alltid noe mer.
Loviskhet blokkerer dette livet. Den fører faktisk til at selv det livet du mener deg å ha sakte kveles. Ofte uten at du forstår at det er det som hender.

Grip sjansen nå som den er der. Bryt loviskhetetns ånd over livet ditt og inviter Jesus som herre på et nytt nivå i livet ditt.

Du har alt å vinne og ingenting å tape.
Et nytt og spennende kapittel i livet ditt venter på deg.

Hvis noen bruker under og tegn til å knytte mennesker til seg selv, da lokker de dem egentlig til å dyrke en fremmed gud.

Bibelen advarer at det vi være de som gjør under og tegn for om mulig lokke de hellige vill.

Det er lett å tenke at slike under og tegn bare er juks og manipulasjon.

Men ofte er tegnene og undrene ekte.
Så hva er det som skjer?

Den første muligheten er at det fortsatt er en viss nåde over dem, og Gud tillater under og tegn for å om mulig trekke dem tilbake til seg selv.

Den andre muligheten er at de har forstått åndelige lover og prinsipper. De vet at tro og kraften i navnet Jesus fungerer. Men de har ikke lenger hjerteforholdet til Gud.

Dette ser du i Matteus 7.21-23

21{FALSKE DISIPLER} Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?
23Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Det siste alternativet er når undrene og tegnene kommer direkte fra det demoniske.

Det er flere nivåer av dette.

La oss begynne med det enkleste.
Nemlig kjente ånder.

Verden er full av demoner. Og de observerer menneskene hele tiden. Noen følger etter samme person konsekvent.

Så om en person forteller noe fra ditt liv som stemmer, så må du prøve det uansett. For den som får dette kunnskapsordet kan ha hørt det fra disse kjente åndene.

Å prøve åndene er livsviktig.

Det kan bli enda verre. Under og tegn skjer i mange ikke kristne sammenhenger.
For satan har fortsatt makt på jorda. Han er ikke kastet i avgrunnen enda.

Så at noe er åndelig er ikke automatisk et tegn på at det er fra Gud.

Mange kristne blander alt dette og driver med akupunktur, healing, yoga soneterapi og transcendental meditasjon.

Dette er å søke fremmede guder. Og en avgudsdyrker mister frelsen.
Så vi må passe på.

Gud lønner den som søker han i ånd og sannhet.

Vi lever nå i endetiden. Om vi virkelig vandrer med Gud vil vi se store og forunderlige ting.
Og å holde seg nær Gud er den tryggeste posisjonen du kan ha.

Så søk Herren i ånd og sannhet.

Jeg har undervisning om å prøve åndene her i denne videoen

Arnhild Ramsrud/ Prøve ånder Produsert av Miracle Revival Channel 2024 ved Henning Valentin Lunde.

Det er lovfestet i Norge at offentlig skole skal være gratis.
Det vil si at du skal kunne få grunnutdanning i Norge uten at det er avhengig av din betalingsevne.

Men det betyr ikke at det ikke koster noe.
Det koster tid og innsats.
Det koster at du er villig til å tilpasse deg utdanningen.

Du kan møte opp til hver eneste time på skolen uten å få noe ut av det om du ikke er villig til å gjøre det du skal.

Sånn er det også å være kristen.
Frelsen er gratis. Å bli frelst avhenger ikke av inntekten din eller hvor talentfull du er.

Men det er altfor mange kristne som går på møte etter møte uten å vokse åndelig.
God undervisning bare seiler forbi uten at vi tar det til oss og baker det inn i livet vårt.

Det ser bra ut på overflaten, men den veksten Gud har for oss mangler.

Gud talte til meg om noe han har sagt han ønsker å gjøre. Noe avgjørende viktig.
Men han kan ikke gjøre det, for de kristne i Norge er for sløve og svake til å håndtere det.

Vi sover i timen og forventer å stå til eksamen. Vi mangler grunnleggende kunnskap om hvordan bli stående i vanskelige tider. Og vi lurer på hvorfor ting går galt.

Og så anklager vi Gud for manglende bønnesvar. Når vi ikke gjør vår del.

Vi har hatt utallige bøker med historier om mennesker som lever sterke liv med Gud.
Slike bøker har vært tilgjengelige siden begynnelsen av 70 tallet.

Og vi har lest dem som spennende åndelige eventyr i stedet for å forstå at det var åndelige instruksjonsbøker.

Vi har nesten ikke lært noen ting.
Åndelig melk er det eneste vi fortsatt tåler.
Og nå kreves det at vi er modne om vi skal bli stående.

Det er et bedrag i tanken om at vi bare holder oss til det enkle. Og med det velger vi å åndelig være på barnehagenivå.

Paulus møtte det samme både i Korint og dem han skrev til i Hebreerbrevet.

Hebreerne 5.12-14
12Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde.
13For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.
14Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.

Det er på tide å våkne nå. Ikke bare si at dette var godt skrevet. Men ta til seg at vi faktisk må våkne. Og være villige til å vokse over en lengre tid.

For om vi ikke gjør det blir vi ikke stående.