Secular Forum

Story of Bharat (A kid from footpath) Life Horizon was feeding and taking care of many kids in India ns Sierra Leone, Bharat is one of them who spent his childhood on a footpath in Agra India, wi...

Vi har ikke et rasismeproblem i Norge Alle anklagene om rasisme skaper splittelse og avstand mellom mennesker. Det er vi ikke tjent med, verken som individer eller som samfunn.

Hva synes du?

Ja! La oss bruke ressurser til å hjelpe barn til verdighet Menneskets likeverd er et av mine grunnleggende verdier. Jeg forkaster kategorisk alle ideer som bryter med det. Å hente barn fra Moria-leiren til Norge for fellesskapets midler er noe som nettopp …

Forfatteren av det brevet ønsker å være anonym. Del og si din mening.

Er dette normalt! Min datter som har en far av utenlandsk opprinnelse, driver med en type sosial kontroll som er til å bli kvalm av. Det er Ramadan nå, som i teorien er en fin tid. Der VOKSNE mennesker velger å faste for å kjenne selv hvordan det er å være fattig og ikke kunne spise når man vil. Jeg gjør ikke dette selv, for jeg orker ikke å faste. Her er problemet. Datteren min vil ikke faste, hun er heller ikke muslim for hun tror ikke på noe. Jeg ser ikke problemet i det altså! MEN hennes far, driver å tvinger henne til religionen, han bestikker henne med penger altså 500 kroner dagen sånn at hun skal faste! Jeg syns virkelig ikke noe om det! Hele begrepet av Ramadan forsvinner, Ramadan handler ikke om penger. Det handler om det spirituelle, få en bedre kontakt med Gud og det å føle hvordan andre mennesker i verden kan ha det!

Det verste er at det ikke er bare Ramadan og faste som er "Problemet". Hennes far har fått en ny sønn, og han forteller datteren min at hans sønn er nå hans fullt ekte bror og de søsknene hennes er ikke ekte fordi de kommer fra meg og min nye mann og ikke hennes far.

Dette er for meg ikke riktig i det hele tatt!! For det første jeg som muslimsk mor vil ikke skyve på religionen jeg valgte selv på mine barn! At min eldste ikke tror på noen ting er hennes greie, og det får bare være sånn. Hennes far er motsatt og mener at det bare er en "fase" datteren min er inne i. Tvang er noe han alltid har elsket å gjøre, så nå tvinger han henne til å gå etter en religion hun ikke tror på.

Og dette med søskene hennes som bor med meg, de er hennes ekte søsken. Jeg bar dem inn til verden, selvfølgelig er de ekte. Bare fordi de ikke har samme etternavn? Og bare fordi han er mann så skal han si at min datters søsken ikke er ekte? Hva er det for noe?
Hva mener folket? Tar jeg feil? Overdriver jeg når jeg blir direkte forbanna på eksen min?